Libya Skogareal

Indikatoren for skogareal måler det totale landområdet dekket av skog, definert av FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) som landområder på mer enn 0,005 km² med trær høyere enn 5 m (16 fot) og en trekronedekning på mer enn 10 %. Denne definisjonen krever at landet ikke primært brukes til landbruk eller urbane formål. Det inkluderer både naturlig regenererende skoger og plantet skog, slik som tømmerplantasjer etablert for treproduksjon. Det ekskluderer imidlertid spesifikt frukttrærplantasjer, oljepalmesegmenter og skoglandbrukssystemer der avlinger dyrkes under trekronene. Indikatoren tar hensyn til områder som er midlertidig uten trær – på grunn av hogst eller naturlige forstyrrelser – forutsatt at de forventes å regenerere. Den fungerer som en grunnleggende beregning for å vurdere globalt biologisk mangfold, karbonlagringskapasitet og effektiviteten av miljøvernpolitikk på både nasjonalt og internasjonalt nivå.

Datainnsamling koordineres primært av FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) gjennom Global Forest Resources Assessment (FRA). Denne prosessen baserer seg på en kombinasjon av nasjonale skogtakster levert av medlemslandene og fjernmålingsanalyser. Nasjonale rapporter utarbeides av offisielle korrespondenter ved bruk av bakkebaserte undersøkelser, selv om hyppigheten av disse oppdateringene varierer fra land til land. For å sikre global konsistens bruker FAO satellittbilder for å verifisere rapporterte tall og fylle datagap. En stor begrensning er variasjonen i datakvalitet; mens noen nasjoner gir oppdateringer hvert par år, kan andre stole på undersøkelser utført for over 10 år siden. I tillegg kan forskjeller mellom definisjoner av arealbruk og landdekke føre til motstridende estimater mellom internasjonale overvåkingsplattformer, ettersom tiltenkt bruk og fysisk tilstedeværelse av trær er ulike beregninger.

Mens FAO forblir den primære kilden for offisielle arealbruksdata, gir Global Forest Watch (GFW) årlige estimater for tredekke basert utelukkende på satellittobservasjoner. GFW rapporterer ofte høyere tapstall fordi de inkluderer midlertidig fjerning som hogst, som FAO klassifiserer som fortsatt skog dersom landet er ment å vokse til igjen.

En global referanse for sunne terrestriske økosystemer er omtrent 31 % av det totale landarealet. Årlig netto skogendring anses som positiv hvis gevinster fra skogreising og naturlig ekspansjon overstiger tap fra avskoging, selv om bevaring av primærskog har høyeste prioritet for biologisk mangfold.

Nyere estimater indikerer at verden har et totalt skogareal på omtrent 41 millioner km² (16 millioner sq mi), noe som dekker omtrent 31 % av det globale landarealet. Selv om verden fortsetter å miste skogareal, har raten for nettotap avtatt betydelig de siste tiårene. Nyere data viser at det årlige nettotapet falt fra 78 000 km² (30 116 sq mi) på 1990-tallet til omtrent 47 000 km² (18 147 sq mi) i det siste tiåret. Denne trenden drives av en kombinasjon av redusert avskoging i visse tropiske nasjoner og betydelige økninger i skogareal i tempererte regioner gjennom både naturlig ekspansjon og storskala plantingsinitiativer. Til tross for denne bremsende raten, forblir tapet av primær tropisk skog en kritisk bekymring, da disse økosystemene er uerstattelige for karbonlagring og biologisk mangfold.

Skogfordelingen er svært ujevn, der bare fem land – Russland, Brasil, Canada, USA og Kina – innehar 54 % av verdens totale skogareal. Europa, inkludert Russland, har den største regionale andelen på 25 %, mens Sør-Amerika har den høyeste andelen skogdekke i forhold til landarealet på 49 %. Over de siste 30 årene har regionale trender skilt seg skarpt: Afrika og Sør-Amerika har opplevd de største nettotapene av skogareal på grunn av landbruksutvidelse og hogst. Omvendt har Asia sett betydelige nettogevinster, i stor grad drevet av massive skogreising-programmer i Kina. Høyinntektsland viser generelt stabile eller økende skogarealer, mens lavinntekts tropiske regioner fortsetter å møte det største presset fra arealbruksendring for kvegdrift og soyaproduksjon.