Hva er Mobilabonnementer?
Mobilabonnementer per 100 innbyggere.
Mobilabonnementer: Mobilabonnementer per 100 innbyggere.
Definisjon
Mobiltelefonabonnementer, ofte offisielt kalt mobilcellulære abonnementer, representerer det totale antallet aktive tilkoblinger til en offentlig mobiltelefontjeneste som gir tilgang til det offentlige telenettet ved bruk av cellulær teknologi. Denne statistiske indikatoren er en primær beregning for å vurdere global telekommunikasjonsinfrastruktur og digital tilkobling. Den omfatter både etterskuddsbetalte og forhåndsbetalte kontoer, forutsatt at de er aktive innenfor en spesifikk rapporteringsperiode. For forhåndsbetalte tjenester anses en konto vanligvis som aktiv hvis den har blitt brukt til en samtale, tekstmelding eller datatransaksjon i løpet av de siste tre månedene. Indikatoren inkluderer ulike generasjoner av cellulær teknologi, fra eldre analoge systemer til moderne 2G, 3G, 4G og 5G-nettverk. Den teller spesifikt abonnementer som tilbyr talekommunikasjon, og skiller dem fra dedikerte mobilbredbåndsabonnementer som kan bruke datakort eller USB-modemer uten talemuligheter. En av de mest karakteristiske egenskapene ved disse dataene er konseptet teledensitet, som er antall abonnementer per hundre innbyggere. Fordi enkeltpersoner i mange regioner bærer flere enheter eller bruker flere SIM-kort for å dra nytte av ulike nettverkspriser og dekningsområder, er det vanlig at et lands mobilabonnementrate overstiger hundre prosent av befolkningen. Denne beregningen fungerer som et grunnleggende datapunkt for internasjonale organisasjoner som Verdensbanken og Den internasjonale telekommunikasjonsunion for å spore utvidelsen av den digitale økonomien. Selv om den ikke måler det faktiske antallet unike individer som eier en telefon, gir den et pålitelig anslag for rekkevidden og tilgjengeligheten av mobiltjenester. Definisjonen ekskluderer spesialiserte tjenester som personsøking, private lukkede mobilradionett og maskin-til-maskin-abonnementer, som brukes til telemetri og automatiserte enheter snarere enn menneskelig kommunikasjon.
Hvordan måles det?
Den primære myndigheten for innsamling og standardisering av data om mobilabonnementer er Den internasjonale telekommunikasjonsunion (ITU), som er FNs særorganisasjon for informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Verdensbanken og andre globale enheter aggregerer disse dataene fra ITUs database. Datainnsamling skjer vanligvis gjennom årlige spørreskjemaer sendt til nasjonale tilsynsmyndigheter for telekommunikasjon eller departementene med ansvar for telekommunikasjon i hvert land. Disse nasjonale organene samler inn administrative poster direkte fra lisensierte mobilnettoperatører, noe som sikrer at tallene representerer faktiske kommersielle registreringer snarere enn estimert bruk. Rapporteringsstandarder krever at land skiller mellom aktive og inaktive kontoer. For forhåndsbetalte abonnementer, som dominerer mange utviklingsmarkeder, er den standard rapporteringsregelen et tremåneders aktivitetsvindu. Dette betyr at hvis et SIM-kort ikke har generert trafikk eller blitt ladet opp i løpet av nitti dager, bør det ekskluderes fra den offisielle tellingen for å forhindre oppblåsing av statistikken med kasserte eller utløpte kort. Til tross for disse standardiserte retningslinjene kan det av og til oppstå avvik på grunn av forskjeller i nasjonale budsjettår eller varierende interne definisjoner av en aktiv bruker. Internasjonale organisasjoner gjør ofte justeringer eller gir metadata-notater for å ta hensyn til disse variasjonene og sikre sammenlignbarhet mellom land.
Hvorfor er det viktig?
Mobiltelefonabonnementer er en kritisk indikator på økonomisk utvikling og sosial fremgang. I motsetning til fasttelefoni, som krever omfattende fysisk infrastruktur som kobber- eller fiberoptiske kabler, kan mobilnettverk distribueres raskt over store og fjerntliggende territorier. Dette har gjort det mulig for mange utviklingsland å hoppe over tradisjonelle stadier av industriell utvikling, og bringe kommunikasjonstjenester til befolkninger som tidligere var isolerte. Økonomisk er en høy grad av mobilpenetrasjon sterkt korrelert med vekst i bruttonasjonalproduktet. Forskning har vist at selv beskjedne økninger i mobiltilkobling kan føre til betydelige forbedringer i økonomisk effektivitet ved å redusere kostnadene ved informasjonssøk for bønder, småbedriftseiere og arbeidere, slik at de kan finne bedre priser og jobbmuligheter i sanntid. Utover enkel kommunikasjon ligger betydningen av denne indikatoren i dens rolle som en tilrettelegger for andre viktige tjenester. I regioner med begrenset tradisjonell bankinfrastruktur har mobilabonnementer blitt det primære verktøyet for økonomisk inkludering gjennom mobilpenge-plattformer. Disse tjenestene lar brukere spare, overføre penger og betale regninger ved hjelp av enkle håndsett, og integrerer dermed millioner av mennesker uten bankforbindelse i den formelle økonomien. Videre fungerer mobiltelefoner som essensielle verktøy for folkehelse, beredskap og utdanning, noe som gjør denne indikatoren til en nøkkelmåling for å overvåke fremgang mot FNs bærekraftsmål, spesielt de som er knyttet til infrastruktur, innovasjon og redusert ulikhet.
Relaterte indikatorer
Flere andre indikatorer utfyller mobilabonnementer for å gi et fullstendig bilde av et lands digitale landskap. Mobilbredbåndsabonnementer sporer spesifikt høyhastighets datatjenester som ofte brukes til internettilgang på smarttelefoner og nettbrett, mens fasttelefonabonnementer måler tradisjonelle fastlinjer. Teledensitet og penetrasjonsrater er vanlige måter å uttrykke disse tallene på som en prosentandel av befolkningen for å forenkle sammenligninger mellom land av ulik størrelse. Et annet relatert konsept er det digitale skillet, som beskriver gapet mellom demografiske grupper og regioner som har tilgang til moderne informasjons- og kommunikasjonsteknologi og de som ikke har det. Maskin-til-maskin-abonnementer er en voksende underkategori som sporer cellulære tilkoblinger brukt av autonome enheter, som smarte målere og tilkoblede kjøretøy, snarere enn mennesker. Til slutt gir smarttelefoneierskap og internettpenetrasjon mer spesifikk innsikt i hvordan folk bruker mobilabonnementene sine, ved å flytte fokuset fra grunnleggende taletilkobling til avansert digitalt engasjement og tjenesteforbruk.
Ofte stilte spørsmål
Mobiltelefonabonnementer, ofte offisielt kalt mobilcellulære abonnementer, representerer det totale antallet aktive tilkoblinger til en offentlig mobiltelefontjeneste som gir tilgang til det offentlige telenettet ved bruk av cellulær teknologi. Denne statistiske indikatoren er en primær beregning fo
Data for Mobilabonnementer er hentet fra World Bank, med indikatorkode IT.CEL.SETS.P2.
Mobilabonnementer måles i per 100 innbyggere.
Et aktivt abonnement inkluderer alle etterskuddsbetalte kontrakter og alle forhåndsbetalte kontoer som har vist aktivitet, for eksempel å ringe, sende en tekstmelding eller lade opp kreditt, i løpet av de siste tre månedene. Dette sikrer at dataene gjenspeiler faktisk bruk snarere enn forlatte SIM-kort.
Ja, det er veldig vanlig at abonnementsraten overstiger 100 prosent. Dette skjer når enkeltpersoner eier flere mobile enheter, bruker forskjellige SIM-kort til jobb og privat bruk, eller bruker ulike nettverk for å optimalisere dekning og kostnader.
Ikke nøyaktig. Indikatoren måler antall aktive SIM-kort eller tilkoblinger, ikke antall unike eiere. Fordi én person kan ha flere abonnementer, er antallet abonnementer vanligvis høyere enn det faktiske antallet individuelle mobiltelefoneiere.
Enheter som nettbrett og smartklokker er inkludert bare hvis de har et mobilabonnement som gir tilgang til det offentlige telefonnettet. Dataplaner eller enheter som kun kobles til via Wi-Fi er imidlertid generelt ekskludert fra denne spesifikke indikatoren.
Det er et viktig mål på infrastruktur og økonomisk inkludering. I mange utviklingsland er mobiltelefoner den primære måten folk får tilgang til internett og banktjenester på, noe som gjør abonnementsrater til et viktig anslag for økonomisk deltakelse og sosial tilkobling.