Rwanda Skoleinnskriving (videregående)

Sekundærutdanning (videregående opplæring) måler deltakelsen av elever på det andre nivået av formell utdanning, som vanligvis dekker ungdom mellom 12 og 18 år. Denne indikatoren er et kritisk referansepunkt for utvikling av menneskelig kapital, da den gjenspeiler et lands suksess med å overføre elever fra grunnleggende barneskole til mer spesialisert videregående opplæring. Sekundærutdanning er ofte delt inn i lavere sekundærnivå (ungdomsskole), med fokus på generell kunnskap og grunnleggende ferdigheter, og øvre sekundærnivå (videregående skole), som kan tilby tekniske, yrkesfaglige eller studieforberedende læreplaner. Høye deltakelsesrater korrelerer generelt med forbedrede resultater i arbeidsmarkedet, lavere fattigdomsnivå og bedre helseindikatorer for befolkningen generelt. Den fanger opp utdanningssystemets kapasitet til å holde på elever utover det obligatoriske grunnskolenivået og forberede dem på høyere utdanning eller arbeidslivet. I følge de siste tilgjengelige dataene hjelper sporing av disse tallene beslutningstakere med å identifisere gap i tilgang til utdanning og rettferdighet.

Datainnsamling for sekundærutdanning baserer seg primært på administrative poster levert av skoler til nasjonale utdanningsdepartementer. Disse departementene aggregerer tallene og rapporterer dem til internasjonale organer som UNESCO Institute for Statistics. Brutto deltakelsesrate beregnes ved å dele det totale antallet elever som er registrert, uavhengig av alder, på befolkningen i aldersgruppen som offisielt tilsvarer sekundærnivået. En begrensning ved denne metoden er potensialet for overrapportering dersom administrative poster ikke oppdateres for å fjerne overføringer eller frafall. I tillegg avhenger nevneren av folketellingsdata eller befolkningsprognoser, som kan være mindre nøyaktige i land med sjeldne folketellinger eller høy migrasjon. Variasjoner i varigheten av sekundærutdanning på tvers av ulike nasjonale systemer gjør også direkte internasjonale sammenligninger utfordrende, da den offisielle aldersgruppen varierer fra land til land.

De fleste internasjonale organisasjoner, inkludert Verdensbanken og FN, benytter UNESCO Institute for Statistics-databasen som sin primærkilde. Avvik kan oppstå når ulike kilder bruker varierende befolkningsestimater for nevneren eller ulike definisjoner for aldersgrupper i sekundærutdanning.

En brutto deltakelsesrate på 100 % eller høyere indikerer at et land teoretisk sett er i stand til å gi plass til alle barn i skolealder, selv om det også kan tyde på høye rater for elever som går om igjen. For bærekraftig utvikling er en netto deltakelsesrate som nærmer seg 100 % det ideelle målet, mens en kjønnsparitetindeks mellom 0,97 og 1,03 betyr at likestilling er oppnådd.

Nylige data indikerer en jevn oppadgående trend i deltakelsesrater for sekundærutdanning globalt, noe som gjenspeiler et utbredt politisk skifte mot å gjøre sekundærutdanning obligatorisk og gratis. Utvidelsen har vært spesielt merkbar i mellominntektsland, hvor investeringer i infrastruktur og lærerutdanning har styrket kapasiteten. Mens grunnskoleutdanning nådde nesten universelle nivåer i mange regioner for flere tiår siden, har overgangen til sekundærutdanning blitt den nye fronten for utdanningsutvikling. Til tross for disse gevinstene gjenstår et betydelig gap mellom registrering og fullføring; mange elever starter på sekundærnivået, men slutter før de fullfører videregående opplæring. Det er også et økende fokus på yrkesfaglig sekundærutdanning for å adressere ungdomsledighet, selv om generelle akademiske studieretninger fortsatt er mer vanlige. Nåværende estimater viser at mens globale kjønnsforskjeller minker, står gutter i enkelte høyinntektsregioner nå overfor høyere frafallsrater enn jenter, mens jenter i visse utviklingskontekster fortsatt møter barrierer knyttet til kulturelle normer eller sikkerhet.

Regionale forskjeller er fortsatt uttalte, der Afrika sør for Sahara og Sør-Asia viser de laveste deltakelsesratene til tross for betydelige forbedringer i det siste. I mange afrikanske nasjoner faller deltakelsen ofte kraftig mellom lavere og øvre sekundærnivå på grunn av kostnader og behovet for at ungdom går ut i arbeid. I motsetning til dette har Europa, Nord-Amerika og deler av Øst-Asia oppnådd nesten universell deltakelse i sekundærutdanning, med mange land som rapporterer rater over 95 % for begge kjønn. Latin-Amerika og Karibia viser høye brutto deltakelsestall, selv om disse noen ganger er oppblåst av høye rater for elever som går om igjen. I Midtøsten og Nord-Afrika er det gjort betydelige fremskritt med å tette kjønnsgapet, og flere land ser nå at kvinnelig deltakelse overstiger mannlig deltakelse på øvre sekundærnivå. Inntektsnivå forblir den sterkeste indikatoren for regional ytelse.